Luna

Det hele starter en 15. mai 2007, i USA, (vi var der i 6 mnd og jobbet på en hesteranch), så red vi forbi en av naboene til de vi bodde hos. Hun hadde tre veldig nydelige hunder, men den ene, som het Prissie da, falt jeg helt for. Jeg sa at det var akkurat en sånn hund jeg hadde lyst på! Og utrolig nok, jeg kunne få denne hvis jeg ville.

Første dagen med Luna, 9 mnd gammel

Viste seg hun har vært en bortkommen hund i en by litt bortenfor der vi var, så en dame hadde tatt henne inn til seg, men kunne ikke ha henne grunnet allergi, hu ga hunden til sin søster, som var den naboen jeg snakket om tidligere. Og hele tiden har de hengt opp plakater og annonenser på internett om denne hunden de fant, men som ingen kom og sa den var deres. Så bra for oss ihvertfall!

Så første vi gjorde var å ta henne med til veterinæren, få henne helsjekket, og vaksinert med alle muligeslags vaksiner, så var det rett hjem på PC-en, sjekke opp med Mattilsynet om hvordan regelverket var og slikt, så vi kunne forberede oss.

Første dagen med Luna

Det viste seg at hun måtte få en inaktiv rabiesvaksine i seg, og så måtte vi vente i 120 dager før den ble tatt, før vi kunne ta en blodprøve som skulle bli sendt til et EU godkjent labratorium for å sjekke noeantistoff nivåer som skulle være høye nok. Så måtte hun  bli chippet med en IOS godkjent microchip, som i og for seg var vanskelig nok, siden det ikke er den chip typen de bruker i USA (de går på forskjellige frekvenser). Etter en stund fant vi en dyreklinikk som satte begge chipene i, for amerikanere som ville reise i Europa.

Bak i "Trekkien"  (Firehjulingen vi kjørte rundt på ranchen med)

Alt høres vel greit ut nå, litt stress, men så absolutt verdt det. Hadde det bare vært dette. Men nei..
1 uke etter chippene blir satt i, så får Luna en liten, hard klump litt bak i ryggen på venstre side. Vi ventet 1 dag før vi ok henne med til dyrlegen. Der viste det seg at den ene chipen satt bare så vidt i huden. Hun hadde fått en stor infeksjon, og chipen måtte 'klemmes' ut. Så, i tillegg til at den var satt på feil plass, var den heller ikke satt i godt nok.

Luna i 2008, 2 år

SÅ, tilbake til blodprøven. Nå, når det hadde gått 120, og blodprøven ble tatt, så får vi beskjed om at det kan ta 1-2 uker før vi får resultatet. Greit nok tenkte vi, da rekker vi det akkurat, siden vi skulle reise om 2 1/2 uke. Men, dagen før vi reiser, så ringer de ifra laben, og sier at de har gjort noe feil med prøven, så den må 'gro' om igjen. Dermed ble prøven negativ, siden vi ikke hadde tid til å vente i 2 nye uker, og Luna fikk ikke reise hjem med oss. Dyrlegen vi hadde på henne tenkte 'Aha, da har hun sikkert ikke nok av vaksinen i seg, så vi setter en revaksinering og tar en ny blodprøve etterpå!'
Dette viste seg å være helt feil. Vi reiste hjem til Norge, i den tro om at alt kom til å ordne seg, bare for å finne ut, to dager før jul, stående på flyplassen i Stavanger med hund på armen, og Mattilsynet snakkende foran meg at vi nå må vente 120 nye dager ifra revaksineringen, for tydeligvis, så gjelder det som en 'fullverdig' vaksine. Noe som de ikke opplyste om, selv om jeg sendte 3 mailer til dem for å sjekke!

Så, vekk i karantene reiste hun til Vestfold, helt fram til 6.februar, noe som i seg selv kostet 9750, i tilegg til alt det andre. Så, etter mye om og men, og utrolig inkompetente folk som kaller seg dyrleger ifra Mattilsynet, så fikk vi lille Luna hjem!

Tur på Solastranden

Luna 2009, 3 år

Nå er Luna snart 6 år, og fremdeles verdens skjønneste. Hun elsker å være med oss overalt hvor vi drar. 

Luna 2011, 5 år